Nytt signalsystem CBTC for T-banen
Vi innfører nytt signalsystem for T-banen, som vil gi bedre flyt og høyere kapasitet.
Publisert:
Fakta om prosjektet
-
Status
Bygging
-
Gjelder
T-banen linje 1-5
-
Byggeperiode
2015-2029
På denne siden
T-banen i Oslo får nytt signal- og sikringssystem. Nytt signalsystem CBTC skal bidra til å øke kapasiteten i T-banenettet, og bidrar sammen med oppgraderingen av Majorstuen T-banestasjon til å skape plass for Fornebubanen når den står klar i 2029.
I dag kjører T-banen i Oslo på signalsystemer som ble installert så tidlig som 1960-tallet, og som har nådd sin levealder både teknisk og økonomisk. Tilgangen på reservedeler er lav for mange av systemene, og de er blitt kostbare og vanskelige å vedlikeholde.
Sporveien er derfor i full gang med å skifte ut signalanleggene for T-banen og erstatte disse med et nytt, halvautomatisk system. Dette systemet baserer seg på CBTC-teknologi (Communication Based Train Control), som er bransjestandard for nye T-baner og som brukes i byer som København, London, New York og Shanghai.
I 2024 vil CBTC-prosjektet i Sporveien gjøre en rekke forberedelser med testing og installasjon av utstyr som er nødvendig for å åpne første delstrekning i tredje kvartal 2025.
Økt kapasitet i T-banenettet
Nytt signalsystem vil bidra til å øke kapasiteten i T-banenettet i Oslo, hvor spesielt strekningen Tøyen-Majorstuen i dag er fullt utnyttet og trenger ekstra kapasitet for å møte et stadig økende antall passasjerer. Kort sagt vil togene automatisk tilpasse avstanden seg imellom, og dermed kan de kjøre tettere og det blir plass til flere avganger enn i dag.
I 2019 bevilget Oslo bystyre 5,4 milliarder kroner til innføringen av nytt signalsystem. I desember 2021 inngikk Sporveien kontrakt med Siemens Mobility som leverandør av CBTC-systemet. I august 2025 skal første delstrekning med CBTC-teknologi åpne mellom Brattlikollen og Bergkrystallen.
Slik skal systemet innføres
For å sikre at Oslos nye signalsystem fungerer slik det skal, vil CBTC installeres gradvis i T-banenettet. Før første delstrekning kommer i drift, skal 31 tog utstyres med CBTC-teknologi, i tillegg til de to testtogene som allerede er under installasjon. I hvert tog skal det legges 5,4 kilometer med kabler, og 4600 deler er nødvendig for å gjøre hvert enkelt tog klart for CBTC.
Når systemet er stabilt på første delstrekning, vil prosjektet jobbe seg videre gjennom T-banenettet, del for del. Tidlig høst 2026 opererer første delstrekning med full CBTC-funksjonalitet. I august 2027 åpner etter planen resten av Lambertseterbanen, Sentrumsbanen og Sognsvannbanen med CBTC.
I august 2028 følger drift med CBTC på resten av nettet, inkludert Røabanen, Kolsåsbanen, Furusetbanen, Østensjøbanen, Holmenkollenbanen og Grorudbanen. Dette er fase III og IV. Til slutt kommer Fornebubanen, når denne etter planen står klar i 2029.
Arbeid med å bygge tekniske rom er utført både på Karlsrud og Bergkrystallen ved starten av 2024.
I 2024 skal CBTC-prosjektet installere nytt fysisk utstyr på strekningen Bergkrystallen-Brattlikollen i påsken, og senere utføre flere tester som kan påvirke regulær T-banetrafikk på denne strekningen. I påsken 2024 blir det buss for bane på kveldstid på hverdagene (24. til 27. mars), og hele døgnet under helligdagene (28. mars til kl 04 tirsdag 2. april).
I januar og februar 2025 vil det være tester gjennom en hel helg som påvirker de reisende. Slike arbeider vil varsles i god tid til alle berørte.
Ingen grønne eller røde lys
Nytt signalsystem med CBTC vil være fundamentalt forskjellig fra dagens signalsystem, og vil gi endringer for alle som jobber med T-banen.
Det vil ikke lenger være fysiske signaler ute i sporet, og de røde og grønne lysene blir historie. Føreren vil i stedet få informasjon inn på et display i førerrommet. Systemet vil styre pådrag og brems, slik at hastighet mellom stasjoner og stoppmønster blir automatisert. Slik blir avstanden mellom togene optimalisert, og kapasiteten i T-banenettet økes samtidig som vi får bedre flyt.
T-baneføreren vil fortsatt ha ansvar for sikkerheten, og utføre avgangsprosedyre og lukking av dører.
Inne på operasjonssentralen vil det også bli endringer. Trafikklederne vil få et nytt ATS-system å forholde seg til, med mye ny informasjon og muligheter. Systemet designes for å kunne gi beslutningsstøtte til trafikkleder, for å best mulig kunne håndtere avvikssituasjoner og komme tilbake på tidplan.
Slik fungerer CBTC
Med CBTC-systemet vil mye av funksjonaliteten som i dag ligger i tekniske rom langs sporet flyttes inn i et sentralisert system. Det vil derfor bli mindre utstyr ute langs sporet. I CBTC-systemet vil togene kommunisere trådløst med systemet, og avstanden mellom togene vil kunne tilpasses mye bedre enn i dag. Dette vil kunne gi høyere kapasitet og bedre flyt.
Fremdrift CBTC
2013–2014
Konseptvalgutredning
2015–2017
Forprosjekt
2018–2021
Kravspesifisering og anskaffelse
2022–2023
Design og utvikling
2023-2025*
Installasjon og testing
Høst 2025*
Første delstrekning i drift
2025-2029*
Utrulling av CBTC på T-banenettet
* Med forbehold om endringer
Har du spørsmål?
Har du flere spørsmål relatert til prosjektet kan du sende oss en e-post. Husk å merke emnefeltet med prosjektets navn.