Sporveiens historie i en tidslinje

1875

Kristiania Sporveisselskab starter byens første hestesporvei, med linjer fra Stortorvet til Homansby, Vestbanen og Oslo (Gamlebyen).

1894

Kristiania Elektriske Sporvei ("Blåtrikken") åpner Skandinavias første elektriske sporveislinje fra Jernbanetorvet over Briskeby til Majorstuen, med sidelinje til Skarpsno (forlenget til Skøien i 1903).

1898

A/S Holmenkolbanen åpner driften på vår første forstadsbane; Majorstuen - Holmenkollen (Besserud). 1899 Kristiania Sporveisselskab ("Grønntrikken") legger om til elektrisk drift. Kristiania kommune starter sitt eget sporveisselskap og anlegger linjer til Sagene, Rodeløkken og Vippetangen.

1900 

Hestesporvognen går sin siste tur på Gamlebylinjen. Nye Grønntrikklinjer til Vålrengen og Kampen. 

1902

Første trikkelinje over bygrensen. Grünerløkka-linjen forlenges over Sandaker til Grefsenbanen Jernbanestasjon. Ny Blåtrikk-linje til Frogner.

1905

Grønntrikken overtar de kommunale linjene.

1910

Linjenummer (fra 1 til 10) innføres på alle linjer.

1912

A/S Holmenkolbanen åpner sidelinje Majorstuen - Smestad. Anlegget av Undergrunnsbanen begynner.

1916

Holmenkollbanen forlenges til Frognersæteren (Tryvannsbanen). Linje 0 Sagene Ring etableres.

1917

A/S Ekebergbanen åpner forstadsbanen Gamlebyen-Sæter og innfører de første boggivognene i bygatene. 

1919

Lilleakerbanen åpnes til Øraker (Lilleaker) som forlengelse av Blåtrikkens Skøyen-linje.

1923

• Fra og med tirsdag 16. januar ble bussene som tidligere hadde tilhørt Norsk Trafik flyttet over fra vognhallen på Sagene til Vålerenga.
• Den nye billettselgerbilen tas i bruk, stasjoneres på Stortorvet.
• Trondheimsveien åpnes. Kristiania Sporveisselskap åpnet Trondheimsveilinjen for trafikk torsdag 1. februar kl. 12:00

1924 

Forlengelser til Korsvoll (Bjølsen) og Trondheimsveien (Hasleveien). Blå- og grønntrikkens konsesjoner utløper, og det kommunake A/S Kristiania Sporveier opprettes. Lilleakerbanen skilles ut som eget selskap (A/S Bærumsbanen) og åpnes til Haslum.

1925

Kristiania blir Oslo, og Sporveien blir hetende A/S Oslo Sporveier. Homansby-linjen forlenges fra Adamstuen til Ullevål Hageby.

1926

Østensjøbanen åpnes Vålerengen-Oppsal, etter midlertidig drift med bytrikk til Bryn siden 1923. Overgang trikk/bane på Etterstad.

1927

Sporveien åpner sin første busslinje (linje 18) mellom Kverner og Alexander Kiellands plass. Deretter følger linje 19 til Lille Tøyen. Bussene får garasje i Vålerengen vognhall.

1928

A/S Holmenkolbanen åpner Skandinavias første undergrunnsbane mellom Majorstuen og Nationalteatret.

1930

Bærumsbanen fullføres til Kolsås (nedlagt 2003 og 2006). Bjølsen bussgarasje tas i bruk.

1931

Bussringen (linje 20) åpnes (brutt 1940).

1934

Kjelsåsbanen åpnes fra Storo til Kjelsås. Sognsvanns-banen åpnes Majorstuen-Sognsvann, drevet av A/S Holmenkolbanen.

1935

Røabanen åpnes fra Smestad til Røa (Lijordet 1951 og Østerås 1972)

1937

De første "Gullfisktrikkene" trafikkerer Kjelsåsbanen.

1939

Sinsen-linjen åpnes: Bytrikknettet har nådd sin største utstrekning.

1940

Sporveien åpner sin første trolleybusslinje. I årene frem til 1955 eketrifiseres busslinjene 18, 20, 21 og 24. I 1942 føres Kolsåsbanen inn på Holmenkolbanens linjenett ved Sørbyhaugen, og trafikkeres med brede vogner. Lillaker-Østensjøbanen får vendesløyfe på Jar. Kjelsåsbanen får vendesløyfe på Disen. 

1944

Byens største sporvognsulykke inntreffer da en trikk blir bombet på Drammensveien. Sporveien utsettes for store påkjenninger i krigsårene 1940-45.

1952

Trikkefornyelsen kommer i gang med leveringen av de første Høka-vognene. Frem til 1958 får Sporveien 100 nye og ombygde vogner.

1957

Lambertseterbanen åpnes fra Brynseng, trafikkeres med nye Høka-trikker over Vognmannsgata til Bergkrystallen. Ny voghall åpnes på Grefsen med spor til Storo og Sinsen.

1960

Bystyret vedtar gradvis nedleggelse av bytrikken. Innen 1968 er linjene til Vippetangen, Vestbanen, Sagene, Korsvoll, Rodeløkka, Grünerløkka, Kampen og Etterstad erstattet av busslinjer.

1965

Sporveien overtar driften av A/S Ekebergbanen.

1966

Oslo får T-bane. Lambertseterbanen omlegges til T-bane fra Jernbanetorget, og Grorudbanen åpnes til Grorud (til Stovner i 1974 og Vestli i 1975). Ny, stor vognhall og verksted på Ryen. Oslo har som den minste by i verden fått "full metro". 

1967

Østensjøbanen omlegges til T-banedrift og forlenges til Skullerud (åpnet til Bøler i 1958). Billettørene fjernes på mange busslinjer.

1968

Trolleybussene går sine siste turer (på linje 20). Enmannsbetjeneing er innført på alle Sporveiens busslinjer: Siste på linje 20. De siste gamle, åpne trikkene tas ut av trafikk. 

1970

Den fjerde T-banen, Furusetbanen, åpnes til Haugerud (til Trosterud i 1974, Furuset i 1978 og Ellingsrudåsen i 1981).

1971

• A/S Bærumsbanen slås inn under A/S Oslo Sporveier og opphører.
• Bærumsbanen fusjonerer med AS Oslo Sporveier.  

1973

Månedskort for hele Oslo og samordnet bytakst innføres.  

1974

Lilleaker- og Ekebergbanen trafikkeres med enmannsbetjente «Gullfisker», de gamle ekebergbanevognene fases ut.  

1975

Stor-Oslo lokaltrafikk etableres, AS Oslo Sporveier overtar Holmenkolbanen.  

1977

• AS Oslo Sporveier driver Transporttjenester for funksjonshemmede frem til 1997. 
• Bystyret opphever vedtaket om nedleggelse av bytrikken. Sentrum T-banestasjon åpner (stenges igjen i 1983) AS Oslo Sporveier overtar De Blå Omnibussers anlegg på Alnabru. 

1981

De første leddbussene i trafikk på linje 20.  

1982

De første leddtrikkene settes i trafikk på linje 9 – Jar/Ljabru.  

1995

• Vikatrikken åpnes som den første nye bytrikkjlinjen siden før 2.verdenskrig. 
• T-banenettet får full pendeldrift på alle linjer.  

1997

Bussdivisjonen skilles ut som datterselskap av Oslo Sporveier.  

1998

Østensjøbanen åpnes til Skullerud.  

2003

• Sporvognsdivisjonen skilles ut som eget selskap. Oslo Sporvognsdrift AS etableres. 
• T-banedivisjonen etableres.  
• Linje 5 forlenges fra Blindern til Storo som første del av T-baneringen.  
  Tre trikkelinjer innstilles, men blir delvis gjenopprettet. 
• Kolsåsbanen nedlegges mellom Bekkestua og Kolsås, gjenåpnes året etter.  Sporveiens busstrafikk settes ut på kontraktkjøring etter anbud.  

2006

Kolsåsbanen stenger for ombygging til Metrostandard.  

2007

• Linje 13 forlenges til Bekkestua.
• Unibuss er nytt navn for Sporveisbussene.  

2008

• Sporveien og SL erstattes av et nytt, felles administrasjonsselskap; Rute AS. 
• Første delvise gjenåpning av Kolsåsbanen som T-bane.  

2009

Oslo Sporvognsdrift skifter navn til Oslotrikken.  

2010

Busslinje 31 og 37 etableres med døgndrift.  

2011

Kolsåsbanen gjenåpnes til Bekkestua.  

2012

Kolsåsbanen gjenåpnes til Gjønnes.  

2013

Kollektivtransportproduksjon AS skifter navn til Sporveien Oslo AS, Oslotrikken skifter navn til Sporveien Trikke AS og Oslo T-banedrift skifter navn til Sporveien T-banen AS.  

2014

• Sporveisannonsene AS skifter navn til Sporveien Media AS. 
• Kolsåsbanen gjenåpnes i sin helhet etter oppgradering.  

2015

Sporveien feirer 140 år med kollektivtrafikk.  

2016

T-banen fyller 50 år.  

2017

Unibuss fyller 90 år.  

2018

Spanske CAF får kontrakten på å levere nye trikker til Oslo.  

2019

• Unibuss' el-busser presenteres. 
• Den elektriske sporvognsdriften i Oslo fyller 125 år.  

2020

• Den første SL18 trikken fra spanske CAF ankommer Oslo. 
• Sporveien markerer 145 år med kollektivtrafikk.  

2024

Ett hundre år siden etableringen av AS Kristiania Sporveier.  

2025

Kollektivtrafikken i Oslo markerer 150 år.